Eldbjørgdagen
7. Januar
Merkedag som har blitt feiret i Norge og i Bohuslän siden 1300-tallet. I norrøn tid ble dagen kalt eldsdagr jóla, og på Island heter den ennå eldbjargarmessa.
Vinter
Eldbjørgdagen
Andre navn på dagen
Eldborgs skål, St. Knut, ildbergingsdag, avfaredagen eller englefaredag
Dagen blir også feiret til minne om Knud Lavard som ble drept 7. januar 1131
Ildberging
Eldbjørg betyr ildberging. Den gang man hadde ildsted (åre) midt i rommet drakk man for å bevare åreilden og samtidig feire at solen stod høyere på himmelen.
Åreilden var viktig, og hvis den sloknet forsvant husvarmen, og man kunne i verste fall fryse ihjel. Man drakk ildens skål og skvettet samtidig litt øl på ilden. Skikken er kjent også fra Sverige og fra Færøyene.
St. Eldbjørg
Ildberging er også blitt oppfattet som navn på en helgen, St. Eldbjørg (i Bohuslän heter han Eldborg). Da drakk man «eldbjørgminne», og spådde fremtiden i drikkekaret. Men noen helgen med navnet Eldbjørg har aldri eksistert
Primstavmerker
Et lite kors, en klokke eller et svøpe
Gamle skikker og overtro
I dag er julefeiringen over og nå bør gjestene reise hjem. Før avreise drikker man «eldbjørgminne». Noen steder utbragte husmoren en skål til Eldborg og ofret øl, brød og kjøtt på ilden og sa «So høgt min eld, men inkje høgare og heitare hell». Dermed skulle ilden forbli en venn, slik at den både holdt huset varmt og unnlot å skade folk, fe og bolig.
Dagen er en markering for at nå er julen over, og man sopet nå gulvene og dermed ut julen. Julefreden var også over. De som var dømt fredløse, måtte igjen rømme om de skulle berge livet. Noen steder feiret man at solas ild kom tilbake, etter å ha seiret over kulden.
Værtegn
Dagen var også værtegn for mars og april. Slik været var på formiddagen 7. januar skulle det bli igjen i mars, og slik det var på ettermiddagen skulle været bli i april.
Enkelte steder ble det sagt at denne dagen snudde bjørnen seg i hiet.