23. april, Jørgensdag
PRIMSTAVMERKER: Denne dagen kunne primstaven ha kors og hest som merker.
Gamle værtegn og folketro:
Slik været var denne dagen, ville vårens vær bli. Er det mildt og pent vær, vil våren bli mild med lite regn, men er det kaldt eller regner, vil også våren bli slik. Kommer St. Jørgensdag ein fredag ble det mye torden det året.
Et gammelt sagn forteller at verden vil gå under hvis denne dagen faller på en langfredag. Første gang dette skjedde i manns minne, var i 1734 – og det skapte mye uro og spenning i tiden like før. Verden fortsatte imidlertid etter denne dagen også, helt frem til langfredagen i 1886. Da skjedde det samme igjen, og verdens undergang ble varslet på nytt. Heller ikke da skjedde det noe. Det gjorde det heller ikke i 1943 – skjønt da var det full krig over hele Europa.
På denne tiden kunne husdyrene være så magre at de sjanglet av sult, og det var viktig at de fikk nok gress å spise seg mette på. Derfor sa man: ”Engen setter gress ved St. Jørgen, og på denne dag er hvert gresstrå så godt som et havrekorn”.
På denne dagen skal alle våre ville fugler ha egg i redene sine. Har skjæra lagt flere egg enn vanlig, vil det bli et godt kornår – i alle fall i Trøndelag.Maleriet: St. Georg og Dragen fra alterskapet i Ringsaker kirke, datert til omkring 1520.
23. april var Jørgensdag (latin Georgii martyris). Dagen er til minne om St. Georg. Han kom fra Kappadokia (en romersk provins i Lilleasia, nå i Tyrkia) og var en kristen soldat. Georg ble halshugget denne dagen i år ca. 303, som en følge av keiser Diokletians (245-313) store kristenforfølgelser. De ble innledet da han forbød kristendommen samme året. Den hellige Georg ble en av de mest kjente helgenene og ble Englands nasjonalhelgenen i år 1222. St Georg ble også den engelske adels skytshelgen (helgen som beskytter noen eller noe, også kalt vernehelgen), han ble helgen for jordbruk (Georg betyr jorddyrker på gresk), han ble riddernes (soldatenes) vernehelgen, og han beskyttet mot sykdom, særlig spedalskhet.
St. Georg og dragen.
Det har oppstått mange legender om St. Georg, som ikke har rot i virkeligheten. Den katolske kirken i vesten har i vår tid derfor minimalisert denne dagen som festdag. En av legendene forteller hvordan Georg overlevde uten en skramme etter å ha blitt slått med klubber, torturert med glødende jern, tvunget til å drikke gift, knust mellom to hjul med tagger og kastet i et kar med kokende bly. Etter denne behandlingen lot han som om han ville be til de hedenske gudene. Men han ba i stedet til Gud om hjelp, og så kom et en ild ned fra himmelen og drepte alle de hedenske prestene. Av naturlige grunner satte den katolske kirke denne legenden på en liste over forbudte bøker på 500-tallet. En langt mer seiglivet myte om ham oppsto på 1200-tallet. Der fortelles det at i en sump utenfor Silene i Libya levde det en drage som terroriserte hele landet. Med sin ånde forgiftet den alle som nærmet seg, men hver dag ble den stagget ved at man ofret to sauer til den. Da det snart ikke var flere sauer igjen, måtte de erstattes med et menneske, som var valgt ut ved loddtrekning. Loddet hadde falt på kongens datter, prinsesse Cleolinda, som gikk sin skjebne i møte kledt som en brud og ble lenket til en stein utenfor byen.. Men Georg, en «ridder» fra Kappadokia, angrep dragen, stakk den med sin lanse og førte den som fange inn til byen, trukket etter prinsessens belte, som om den var fullstendig tam. Georg ba folket om ikke å være redde. Hvis de ville tro på Jesus Kristus og bli døpt, ville han befri dem fra uhyret. Kongen og folket gikk med på det, Georg drepte dragen og fire oksekjerrer måtte til for å frakte bort kadaveret. 15.000 mennesker ble døpt. Georg ville ikke ha noen belønning, men ba kongen om å skaffe kirker, ære prester og vise medfølelse med de fattige.
I Norge og Danmark kalte vi ham St. Jørgen, I Sverige St. Göran. Mange hospitaler for spedalske ble oppkalt etter ham, ettersom han hadde ord på seg for å gi beskyttelse mot sykdom. Over hele landet har vi hatt St. Jørgens hus, St. Jørgens Gård eller St. Jørgens hospital. På Vestlandet finnes en rik tradisjon om Sankt Jørgen, som blant annet var skytshelgen for spedalske, og Sankt Jørgens hospital i Bergen har holdt navnet levende i merkedagstradisjonen. I Norge var jørgensdagen flere steder flyttedag for husmenn og nye gårdeiere. Da speiderbevegelsen ble oppretter i England i 1907, ble St. Georg også gjort til speidernes skytshelgen, og hvert år arrangerer speiderne sin ”St. Georgs-dag”, der de blant annet går i tog i gatene.I England er St George’s Day nasjonaldag, men ikke fridag, og har liten betydning. Dagen blir markert med georgskors, særlig i form av det engelske flagget og med å pynte seg med ei rød rose. Det holdes seremonier i kirkene og dagen blir feiret av speidarene. Dagen er som regel den 23. april, men blir flyttet dersom den ligger for nær påske. Hosebåndsordenen, eller St. Georgs-ordenen anses for å være den ypperste av alle Europas ridderordener. Den fikk sitt underlige navn ved at den galante kong Edvard III skal ha hjulpet grevinnen av Salisbury med å sette på plass hennes strømpebånd. I denne forbindelse skal han ha løftet kjolen for høyt og gitt gjestene et utilsiktet innkikk til hennes mer private sfære. Da uttalte kongen: «Honi soit qui mal y pense» – skam få den som tenker ille om det, samt at han skulle gjøre grevinnens strømpebånd til alle baroners attrå og misunnelse. Kongens bevingede ord er ordenens motto den dag i dag.