Velg en side

Markusmesse

Store gangdag

25. april

Sommer

Benedikt fra Nursia

Markusmesse

Andre navn på dagen

Markusmesse, Markusdagen – Store gangdag. (festum Marci evange­liste)

Markusmessen er den siste dagen påsken kan falle på.

Gangdag

Dagen er også kalt Store gangdag (1. mai er Lille gangdag). Det henspiller på en katolsk skikk som varte til ut på 1700-tallet.

På gangdagen gikk prest og menighet i prosesjon over markene, kirkegården og rundt kirken med krusifiks, røkelse og brennende lys. Presten velsignet bakken med vievann og ba en bønn om fruktbare åkrer og enger, samt at onde ånder skulle holdes borte. Det ble også holdt messe i kirken der presten ba om Guds velsignelse av grøden.

Islendingene omtaler dagen som Gagndagur, men i Norge forbindes ordet gangdag til prosesjonene som ble holdt denne dagen.

Denne skikken er blitt tillagt stor betydning for lykken i tiden som kommer.

Markus

Dagen er viet evangelisten Markus. Markusevangeliet er det eldste av evangeliene i Det nye testamentet.

Det er tradisjon å spise marsipan denne dagen, marsipan betyr ”markusbrød” og har fått navn etter evangelisten

Primstavmerker

Blad på en kvist, en gjøk, et aks, en åker med vei rundt eller en strek med prikker rundt, som skal illustrere en målestang med snø rundt.

På enkelte primstaver er den markert med en fjærpenn, fordi Markus brukte en penn da han skrev ned Markusevangeliet.

Gamle skikker og overtro

På gangdagen spiste man egg.

Denne dagen skulle villfuglene ha to egg i reiret, het det i Sunnfjord.

I mange kyststrøk var Markusmesse tida for å så havre.

I Trøndelag kalte de denne dagen «gamle sommarmål», og i Steinkjer het det seg at det graset som hadde grodd før denne dagen ville fryse bort igjen.

Værtegn

I dag får du vite hvordan høsten blir: Er det godt vær blir det en god høst. Er det dårlig vær, blir høsten like dårlig.

Marsipan

Det er tradisjon for å spise marsipan, også kalt Markusbrød, denne dagen.

Ordet marsipan kommer fra italienske marzapane, «godteriboks».

På italiensk ble det endret via folkelig etymologi til feilaktig å komme fra latinske Marci panis, «Markusbrød».

Marsipan er blitt laget siden 900-tallet og etter hvert ble mandelmassen fremstilt av apotekere og benyttet mot søvnløshet.

Marsipan ble sett på som en luksusvare, og det ble gitt små kaker av marsipan i gave for å vise sin velstand.

Gagndagene

Gangdag som hedensk opprinnelse

Navnet gangdag kommer sannsynligvis fra det norrøne ordet gagn, som betyr «vinning«.
25. april var en gammel, hedensk vårfest, til minne om æsenes seier over jetten Tjasse, som var vinterens onde ånd.

Prosesjonen rundt åkrene kan minne om hedenske våropptog, da de gamle nordmennene bar gudebildene sine rundt på åkrene og ba om gode avlinger.

De hedenske nordmennene holdt fest da sommerhalvåret tok til. De ofret til gudene, en ofring som de kalte sigersblòt.

Pave Gregor og gangdagene

Gangdagene skal ha blitt innført av pave Gregor den store på 500-tallet.

En pestepidemi herjet i Roma og folk døde i hopetall. Pave Gregor ledet en prosesjon over Tiber og der fikk de se erkeengelen Mikael stå over keiser Hadrians mausoleum og stikke sitt flammesverd i skjeden som et tegn på at pesten var over. Etter dett er Hadrians mausoleum blitt kalt Castel Sant’Angelo eller Engelsborg.

25. april er den største av to gangdager, og den påfølgende uken ble også kant for Gangdagsuken (25. april – 1. mai).

0
Har du noen kommentar? La oss høre!x
()
x