Velg en side

6. januar.Trettendedag Jul, Helligtrekongersdag

Primstavmerket er tre kors, tre kroner eller tre menn.

Helligtrekongersdag eller trettendedagen er en kirkelig festdag som feires 6. januar. Om man ikke regner med juledagen 25. desember, blir 6. januar den tolvte dagen etter juledagen. På eldre svensk snakket man om såvel tolftedag og trettondag jul. I Storbritannia kalles dagen Twelfthday eller Epiphany. I Tyskland kalles dagene mellom juledagen og trettende-dagen for die Zwölften.

Trettendedag jul var for mange i eldre tid «gamle juledag», dels fordi man feiret Jesu dåp denne dagen, og dels fordi enkelte mente at feiringen av Jesu fødsel 25. desember kom et par uker for tidlig etter kalenderreformen, som ble innført i 1700. Trettendedag jul var også kjent som Hellig tre kongers dag. Den ble feiret til minne om de tre mennene fra Østerland som kom til Betlehem for å hylle Jesusbarnet. Bibelen kaller dem bare «vise» (Matt 2,1), men senere legender har gjort dem både til konger og stjernetydere (astrologer). Uansett grunn var denne dagen et påskudd til ny feiring med det som var igjen av julemat og drikke. Om kvelden holdt man seg innendørs, for som på julenatta trodde man at åsgårdsreia og de underjordiske var på ferde. Det man drømte om natta, trodde man ville gå i oppfyllelse.

Alt i det 2. århundre feiret man Jesu dåp 6. januar. Den gang ble dåpen sett på som den virkelige fødselsdagen. Grunnen var at først denne dagen ble Jesus Guds sønn. Dagen ble kalt Herrens åpenbarelse (latin Epiphania domini). På 300-tallet ble Epifania-festen lagt til 25. desember, som siden har vært den vedtatte dagen for Kristi fødsel. I Danmark-Norge ble den kirkelige markeringen av 6. januar som Herrens åpenbarelse sløyfet i 1770, men i 1917 fikk søndag etter nyttår tilbake betegnelsen Kristi åpenbaringsdag.

Ellers var trettendedagen en viktig merkedag for været. Man mente at klarvær gav et grøderikt år, og at været denne dagen ville vare i 13 uker. Fra nå av begynte den kaldeste delen av vinteren. Mange steder ble trettendedagen (eller tjuendedagen 13. januar) kalt avfaredagen, fordi nå avsluttet man gjestebudene, og gjestene reiste hjem.

De tre vise menn eller hellige tre konger kom ifølge Matt 2, 1-18 fra Østen for å tilbe Jesusbarnet. Gavene gull, røkelse og myrra gjorde at man trodde de var tre i tallet.

Navnene Kaspar, Melkior og Baltasar ble først brukt på 500-tallet, og da mente man også at de var konger. I middelalderen ble Kaspar (konge av Persia) avbildet som en hvit mann i 60-årene, Melkior (konge av Nubia) som en 40-åring med et ansikt av rødbrun farge og Baltasar (konge av Saba) som en 20-årig afrikaner. De kan ha fulgt en samstilling av planetene Jupiter og Saturn i fiskenes tegn som skal ha forekommet tre ganger i år 7 f.Kr. Fenomenet er svært sjeldent. Legendene om de tre vise menn som fulgte stjernen til Betlehem, skapte i katolsk tid mysteriespill, dvs. skuespill der bibelske hendelser blir framstilt. Med reformasjonen i 1536 ble slike spill forbudt hos oss, men de fortsatte som opptog der barn kledde seg ut som «stjernegutter» og gikk fra dør til dør og sang for å få en gave. Skikken døde ut på 1800-tallet, men er forsøkt tatt opp igjen ved å la stjernegutter med hvite kapper og spisse hatter delta sammen med jentene i Lucia-opptogene 13. desember. Slike opptog har trolig røtter i hedenske, nordgermanske skikker, iblandet keltiske skikker som Halloween (allehelgens-aften) 31. oktober, nå holdt levende i amerikansk tradisjon.En annen rest av slike skikker var å gå julebukk i romjula med fæle masker og iført en raggete pels. Også denne tradisjonen døde ut. Se også mer om Norges mest kjente middelalderballade Draumkvedet – om Olav som våknet opp på Trettendedagen etter å ha sovet så lenge: https://no.wikipedia.org/wiki/Draumkvedet

0
Har du noen kommentar? La oss høre!x
()
x